Stakkars terrorist?

 

Noble intensjoner er vel og bra, men manglende kobling til virkeligheten er problematisk.

Er det en forskjell mellom en som har gått gjennom en radikaliseringsprosess her hjemme, og noen som har vært tilsluttet terrororganisasjonen IS som står for grove krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene, og med tusenvis av menneskeliv på en samvittighet de ikke har? Hamza Ansari fra Minhaj Ungdom reiser en viktig debatt med sin kronikk IS-krigerne kommer hjem. Imidlertid er det en del sammenblanding mellom en rekke ulike aspekter.

Det virker som om kronikken sammenblander radikalisert ungdom med de som har sluttet seg til terroristene i IS. Den betydelige forskjellen er at radikaliserte ungdommer kan besitte problematiske ideer, uten å ha foretatt seg noe ulovlig. De som har reist og deltatt i krigshandlinger har brutt loven og er definert som terrorister. Det å forby ideer er hverken mulig eller lurt. Det å kriminalisere handlinger er nødvendig ut fra samfunnssikkerheten.

Det som er sikkert er at ingen med sikkerhet vet intensjonene til de hjemvendte. De kan være angrende, terrorister på oppdrag eller rett og slett folk som finner ut av taktiske årsaker at et IS i tilbakegang ikke er noe å satse videre på. Uansett hva som ligger til grunn for at noen som har vært tilknyttet IS kommer hjem, er de tikkende bomber som samfunnet må beskyttes mot. Selv de angrende har krigsopplevelser med de traumer det medfører, og som gjør dem ustabile. Dette er et kjent fenomen for alle krigsveteraner. Soldater med tett oppfølging sliter med traumer også, men her snakker vi om noen som hverken var trent på forhånd, og som befant seg i grove krigshandlinger.

READ  Krig mellom Islam og Vesten?

Det er svært viktig at vi har klar rolleforståelse og skiller på hvilke oppgaver som faller til sivilsamfunnet, og hvilke myndighetene har best forutsetning til å få til. Tilsynelatende er det en del organisasjoner som har sterkt ønske om å drive med rehabilitering og reintegrering av de som vender hjem. Enda flere arbeider mot voldelig ekstremisme. Når vold er involvert, er dette en oppgave for myndighetene, nærmere bestemt politi og påtalemyndigheter. Dersom disse myndighetene ønsker bistand fra sivilsamfunnet i deler av dette arbeidet, bør sivilsamfunnet selvsagt stille seg til rådighet. Antiradikaliseringsarbeid med mål å hindre at nye folk følger de samme ideologiske fotsporene er dermed en oppgave som sivilsamfunnet må ta. Selvfølgelig må myndighetene høre på sivilsamfunnet også, og stille seg til rådighet for å hjelpe i denne kampen. Kontra-narrativer må komme utelukkende fra sivilsamfunnet, det skal ikke myndighetene blande seg med.

Fremmedkrigere i Syria

Fremmedkrigere i Syria

Alle er ansvarlige for sine egne valg, selv om man er lurt inn i ideologien så foretar man et valg om å reise til krigsområder, gjerne etter å ha løyet til folk rundt seg. Vi tjener ikke noe på å umyndiggjøre disse menneskene, eller å forsøke å ubetydeliggjøre alvoret i det de har gjort og det ansvaret de bærer. Kronikken til Ansari kan oppfattes dithen at det er en motsetning mellom det å hjelpe disse menneskene på den ene siden, og det å straffe dem på den andre. En slik motsetning er i tilfelle falsk.

Samfunnets sikkerhet må prioriteres, og dette forutsetter at alle som kommer tilbake må arresteres for å ha full kontroll over dem. Deretter må man starte prosessen med å finne ut om de skal straffeforfølges for å ha brutt loven, og ansvarliggjøre dem for deres handlinger. Etter vurderinger så kan rehabilitering og reintegrering startes. Dette har kriminalomsorgen drevet på med lenge, og har best kompetanse på. For øvrig har kriminalomsorgen startet med mentorordningen også. Sånn sett er mye av det Ansari snakker om allerede eksisterende.

READ  Å kalle en spade for en spade

Vi kan ikke generalisere hvordan hjemvende IS krigere kan brukes i kampen mot ekstremisme etter sont straff, rehabilitering og reintegrering. Det må ligge en individuell og profesjonell vurdering til grunn. Kort sagt, våre tiltak må på ingen måte sette samfunnssikkerheten på spill. Samtlige hjemvendte krigere må stilles til ansvar for det de har deltatt på. Rehabilitering og reintegrering skal foregå strengt kontrollert, eller under soning. Vurdering om hvorvidt disse er avradikalisert må foretas på individuell grunnlag av kompetente og profesjonelle aktører. I mellomtiden må vi som sivilsamfunn arbeide hardt for å hindre at nye rekrutter tilslutter seg til aktører som IS, og ta kampen mot slike ideologier på alvor. Vi må være tydelig ute med kontra-narrativer. Tross alt, klarer vi å hindre at folk blir radikalisert så faller automatisk omfanget av voldelig ekstremisme også. Det handler om prioriteringer og klare skillelinjer på hvem som skal gjøre hva i møte med slike mennesker.

IS sin krigføring har kostet hundretusenvis uskyldige liv, millioner av menneske på flukt og har lagt mange byer og landsbyer i ruiner.

IS sin krigføring har kostet hundretusenvis uskyldige liv, millioner av menneske på flukt og har lagt mange byer og landsbyer i ruiner.

Hvilke metoder man bruker i rehabilitering og reintegrering kan selvsagt diskuteres, men målet må ikke være å erstatte deres voldelige ideologi med en annen ideologi, eller å gi dem en tilhørighet til en spesiell gruppe, men utelukkende å skape tilhørighet til storsamfunnet. Til syvende og sist, når vi snakker om hjemvendte IS-krigere, snakker vi om folk som har vært med på krigsforbrytelse, grove brudd på menneskerettigheter, lagt byer og landsbyer i ruiner, gjort barn foreldreløse, og drept svært mange barn, kvinner, eldre, friske og syke, både muslimer og andre religiøse og etniske grupper. Vi må ta dem for det de er, nemlig terrorister og ikke stakkarslig gjøre dem og fremvise dem som det vi ønsker at de skal være.

READ  Norsk militæropplæring, større blodbad i fremtiden!

“Stakkars terrorist?” ble publiser i Dagbladet den 08.05.2016

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg - Norsk Toppliste

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail

Be the first to comment on "Stakkars terrorist?"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*