Har Vesten skylda?

 

I møte med en del muslimer, møter en ofte på argumentet om at «vestlige land har skylda» for alt galt som skjer i den muslimske verden.

Vestlige land har ikke et rent rulleblad når det gjelder støtte og promotering av menneskerettigheter, demokrati og toleranse i Midtøsten, Afrika og Asia. Mange feil er begått så langt, dessverre ser det ut som det blir flere. Vi husker kolonitiden, den enorme kampen om naturressurser i Midtøsten, vestlig støtte for styrtning av demokratiske regimer som stod opp mot dem f.eks. Mohammed Mosaddeq i Iran, og vi har støttet  diktatoriske regimer, før man tok vekk støtten og gikk til angrep på dem når det tjente egne interesser.

Det er mye sant i dette, men det er ikke produktivt eller konstruktivt å bruke for mye tid og krefter ensidig på dette, noe muslimer dessverre altfor ofte gjør. Man bør heller spørre hvorfor har det skjedd? Tross alt, selv om Vesten har misbrukt land i Midtøsten, må vi spørre oss om hvem som har latt seg misbrukes og til hvilket formål. Elitene i disse landene har brukt og misbrukt vestlig støtte for å undertrykke sin egen befolkning og promotere ignoransen. Det handler om fortellinger om fortiden som nåtiden og ikke minst fremtiden bygger videre på. Er man fokusert på skylda hos andre er det lite ønske og behov for å gjøre endringer hos seg selv.

Hvordan en fortelling beskrives, bestemmes ofte fra ståsted og intensjon. Et eksempel: USA har mange militærbaser i Asia og Midtøsten, regimene i disse landene har invitert og betaler for det. Styrkene ville altså trolig ikke vært der, om det ikke hadde skjedd.  Vi ser at dette er fakta som holdes skjult for befolkningen. Det er rett og slett interessant hvordan omskriving av sannheten skjer fra regimer i Midtøsten. I tillegg ser vi at den økonomiske, og sosiale politikken som føres blir beskyttet mot kritikk ved å skape et religiøst skjold som kveler debatt og protester.

READ  Til imamens forsvar

Dette kommer til utrykk gjennom spesielle enkeltsaker, som f.eks. når en blogger i Saudi Arabia skriver en regimekritisk blogg. Bloggen handlet ikke om Gud likevel ble han dømt for blasfemi. Faktisk er jo dette i seg selv blasfemi, altså det å sette seg selv i Guds sted. Vi er imot blasfemilovgivning, men i et religiøst perspektiv er det problematisk når regimer oppnevner seg selv til Gud. 

Ignoransen kan bare bekjempes med kunnskap!

Spørsmålet er, hvorfor klarer slike mørke krefter å overleve og holde så tett hånd om sin befolkning i år etter år og fortsette undertrykkelsen uten at det får konsekvenser for dem? Hvorfor reiser folk ikke seg mot disse diktaturene? Vi så en bevegelse under den arabiske våren, men den gikk raskt over eller ble kuppet. Bortsett fra Tunisia hvor forholdene lå til rette og sivilsamfunnet var sterkt. Nettopp her er det kanskje noe å lære. En del forhold må ligge til rette for at demokratiske institusjoner skal greie å slå rot. For å forstå dette bedre må vi stille en rekke ubehagelige spørsmål. Hvor høyt er analfabetismen i regionen. Hvor økonomisk fattige er befolkningen. Hvor stor kulturell utvikling har det vært i disse landene, etc etc.

For vi skal huske på, disse regimene ønsker ikke utdanning, økonomisk eller kulturell utvikling. For så lenge folk er mest opptatt av å få mat på bordet og fylle de mest basale behov, så har de liten tid til å tenke politikk. En annen ting er at analfabeter kan lett innta overtroiske posisjoner og fortellinger som ikke finnes i virkeligheten. Hvis forholdet til Gud er basert på frykt eller belønning, hvor får takknemligheten plass i troen? Denne frykten kommer ikke ut av intet, det er mørke krefter som dyrker en slik religionsforståelse, som gjør folk lette å styre. Disse kreftene ønsker konflikt, og går langt i å skape det. Det å være nysgjerrig, åpen og søkende er helt sentralt i islamsk teologi, men dessverre er ikke det like sentrale trekk i muslimske samfunn. I dag er situasjonen slik at i mange land i Midtøsten er det ikke mange som leser bøker. Her snakker vi ikke om de landene hvor mange bøker er forbudt, men at folk ikke leser selv.

READ  Historiens skraphaug

blogg5-2Det er også et problem at demokratiet reduseres til det å holde valg med jevne mellomrom. Valg er viktig, men mye viktigere og en forutsetning for å ha ordentlige valg er utdanning og utvikling.  Vi trenger dette, samt mot til å peke på den betydelige ukulturen som finnes i en del muslimske land. Vi må ta tak i dette enten religion eller lokal kultur brukes som skjold for å beskytte slik ukultur.  Dette gjelder i stor grad både spørsmål om kvinners stilling i samfunnet og minoritetenes plikter og rettigheter.

Dessverre har denne uvitende holdningen blitt en inngrodd tradisjon, som også mange muslimer i frie samfunn ikke greier å bryte vekk ifra. Man velger blindt å følge andre, heller enn å dyrke den nysgjerrigheten vi snakket om over her. Vi må selv velge vår egen identitet, og ikke la andre fortelle oss hvem vi er. Muslimer i frie samfunn må bekjempe ukulturen, forankre seg i kunnskap og vitenskap, og engasjere seg i utvikling i kampen mot overtro, ekstremisme og mørke krefter i den muslimske verden. Utvikling skjer ikke gjennom å innta en offerrolle eller å legge skylden på andre, utvikling begynner med deg og meg, og vårt individuelle forhold til Gud, og vår klare identitet opp mot det samfunnet vi har valgt å være en del av.  Hvis vi lar oss lure og misbrukes av mørke krefter, kan vi ikke ensidig klage på dem, da ligger problemet mest sannsynlig hos oss.

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg - Norsk Toppliste

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail

Be the first to comment on "Har Vesten skylda?"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*