Seksuelt overgrep, religiøst overtramp?

 

Festivalarrangører som vil begrense kvinnenes frihet lider av samme vrangforestilling som religiøse ekstremister.

 Sveriges festivaler har vært preget av seksuelle overgrep, voldtekt og voldtektsforsøk denne sommeren. Dette har selvfølgelig skapt hodepine for politiet, myndigheter og ikke minst arrangører. Nå vurderer arrangøren av Gøteborg-festivalen å opprette trygge soner for kvinner foran scenen hvor bare kvinnene får lov til å oppholde seg.

Det er grunn til å lure på om denne velmente tankegangen er et resultat av arrangørens manglende forståelse av våre verdier, deres inkompetanse og evne til å treffe riktige sikkerhetstiltak eller om det er et uttrykk for å ha gitt opp?

Denne type forslag er ikke noe nytt. Sist var det ordføreren i Køln som forslo spesielle regler for kvinner etter masseovergrepene i byen i forbindelse med nyttårsfeiringen. I 2011 kom et slikt forslag opp i Norge og ble heldigvis brutalt avvist…

Sonedeling

Leder i Islam Net gikk kjapt ut og ønsket Gøteborg «velkommen etter». Han påpekte at når Islam Net tilrettelegger for egne soner for kvinner i sine arrangementer blir dette kalt for kvinneundertrykkelse men når ikke-muslimer vil gjøre det sammen så er det for kvinnenes beste. Han kaller det for hykleri.

13644300_1145587995502088_1730303420_n

For det første, om Gøteborg-festivalen velger å gjøre dette så er vi enige i at det er kvinneundertrykkelse og vi er enige i at det er hykleri. For til syvende og sist handler det ikke om hvem som gjør det men hva som blir gjort.

For det andre kan man lure på, når IslamNets arrangementer er «religiøse» og det snakkes om «åndelighet» så burde det vel ikke i det hele tatt være fare for overgrep der. Hvorfor skal det da være behov for egne soner? Spesielt hvis mennene har lært å senke blikket og holde armene rett ned og ha kontroll på dem? Hvis det ikke er helt implementert så burde ikke de straks sette i gang dette og ha det høyt på dagsorden? Lenge før vi snakker om den himmelske straffen med steining.

For det tredje, voldtekts tallet i Norge og i det offentlige rommet er lavt, selv om hvert tilfelle er et for mye. Det har noe med samfunns struktur og kulturen å gjøre. Det gjelder både de som er lettkledd og de tildekkede. Det at IslamNet lager soner for kvinne og menn i sine lukkede arrangementer har overhode ikke noe med de lave voldtektstallene i samfunnet å gjøre.      

Men la oss se litt nærmere på tankegangen siden vi jo har mange levende eksempler for å kunne sammenligne tiltakene og resultatene.

I flere land, herunder Iran, finnes sonedeling i det offentlige rom og til og med det private rommet er regulert.  I bussen sitter kvinner og menn separert, det er separerte sports arrangementer, alle køer er separert mm. Er det mindre voldtekt i landet av den grunn? Neppe!

Grunnen til at vi ikke hører om disse og om de store tallene er så enkel som at det ikke føres statistikk over disse. Dermed er problemet «ikke eksisterende». Hadde vi ikke ført statistikk her hjemme også ville nok problemet «ikke eksistere» her heller. Heldigvis fører vi statistikk og erkjenner at problemet eksisterer.

Tafsing, religiøst eller ikke?

READ  Qureshis Nytale

Debatten går heftig for seg i sosiale medier om hvorvidt tafsing har noe med religion å gjøre. La oss slå fast, det finnes ikke noe teologisk grunnlag tatt fra hverken Koranen eller sunnah som tilsier at det er påbudt eller anbefalt å tafse på kvinner, ikke engang at det er greit. Sånn sett er svaret på spørsmålet veldig enkelt, nei det finnes ikke noe som heter religiøs tafsing. Det betyr imidlertid ikke at religion og forståelse av det ikke kan ha påvirkning på en ukultur som legger til rette for dette. Det er jo åpenbart, spesielt i muslimske land, at skillet mellom menn og kvinner bidrar til en overbevisning om kjønnsrollene. Dette skaper også en nysgjerrighet og spenning som kan ha medvirkende effekt på folk, selv etter at noen med slike synspunkter har kommet til åpne samfunn som Norge.

Ukulturen har ingen direkte forbindelse med religionen, og det kommer til utrykk i flere ikke-muslimske samfunn som Italia, Hellas og Latin Amerika også. Det som er felles, er at alle disse samfunnene er paternalistiske, preget av en æres- og skam-kultur. Jo tidligere vi innser dette og forstår mekanismene som ligger bak, dess raskere kan vi treffe målrettede tiltak mot slik ukultur.

Voldtekt, religiøst eller ikke?

Den samme debatten foregår om voldtekt har noe med religion å gjøre. Det blir igrunn useriøst å ta voldtekt under ett. Det finnes ulike former for voldtekt, og disse har hver sin årsakssammenheng som kan være ganske forskjellig. Overfallsvoldtekt forekommer hyppig i en del muslimske land, tross bekledning, mens festrelaterte voldtekter er mye lavere. Dette er i samsvar med hva statistikken viser også her i landet.  Selvsagt har vi ikke noe statistikk fra muslimske land å vise til, for den eksisterer ikke. Dette vet vi gjennom medier som rapporterer, og personlige erfaringer og historier fra disse landene. Mørketallene er selvsagt enorme, grunnet den tidligere nevnte æres- og skamkulturen.

13650599_10153727768717671_1880938424_n

Nå er det slik at tafsing forekommer også i Norge, spesielt i utelivet hvor alkohol er involvert.  Det samme gjelder for festvoldtekter osv. Av de forskjellige typer voldtektene, hvor statistikk føres, har ingen noe med religion å gjøre, bortsett fra en. Det handler om noe som selv ikke alltid sees på som voldtekt, selv i en norsk sammenheng. Vi snakker om familievoldtekter, eller altså voldtekt i et ekteskap. I mange trosretninger gir religionen en slags eierskap over kvinnen til mannen. Mange bruker ulike hadith tradisjoner og andre forklaringer, for å begrunne dette. Ifølge disse kan kvinnen ikke nekte mannen sex, og mannen får kontroll over kvinnen.

Nå skal det sies, selv i de trosretningene er det ikke alle som følger dette eller tolker det slik. Verden har utviklet seg, og i tråd med det er synet på familierelasjoner utviklet seg i disse gruppene også. Likevel, vi vet at det forekommer og det er et stort problem i den grad det eksisterer. Dette er ikke noe som bare forekommer fra mannen, men det er tradisjoner og fortellinger som fortelles blant kvinner og disse er pådrivere for en slik tenkning. Dette er en debatt som først og fremst må tas innad i de religiøse institusjoner og minoritetsmiljøene med muslimsk bakgrunn. Likevel, i et flerkulturelt samfunn er det selvsagt slik at hele samfunnet må delta i diskusjonen og ta grep.

Dette er på mange måter naturlig at slike debatter vil fortsette både på en saklig og usaklig måte. Mange, på godt og vondt, vil reagere. Mange følelser får utløp, og folk settes i forsvars og angrepsposisjon. Alt etter eget ståsted. En ting er dog sikkert. Vi skal aldri begrense kvinnene, deres mulighet for bevegelse, deres rett på bekledning etter eget ønske, bare for å beskytte mennene mot å bli fristet eller hindre dem i å begå overgrep.

Det at noen menn ikke klarer å se på kvinnene som noe annet enn sexobjekter er disse mennenes problem. Problemet må adresseres riktig. All type velmenende forslag til tiltak som begrenser kvinnene for å gi dem sikkerhet er dømt til å mislykkes. Vi skal alltid sette i verk tiltak som rammer overgriperen, ikke offeret.

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg - Norsk Toppliste

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail

Be the first to comment on "Seksuelt overgrep, religiøst overtramp?"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*