Debatt(u)kultur!

Gud forby om vi skulle bry oss om ballen, når mannen er lett tilgjengelig og kan sparkes istedet!
 
 Debattkulturen er syk. "Samfunnsdebattanter" har tilsynelatende intet annet mål enn å knuse sine motstandere. Det er nærliggende å tro at det ikke foreligger noen mål om å oppnå enighet eller akseptere uenigheter, men heller krangling for kranglingens skyld. Dette gjøres ofte gjennom personangrep, mistenkeliggjøring av hverandres motiver, bruke løgn, rykter og baksnakking m.m. Endel sitter og bare venter på en passende anledning for å angripe "fienden", for saken blir mindre viktig enn hvilken side vedkommende tilhører. For vi forsvarer våre egne for enhver pris, og angriper motparten, uansett om de kan ha rett eller ikke. 

For noen har en setning eller en uttalelse om en sak absolutt ingen betydning i seg selv, det eneste som teller er hvem det kommer ifra. Nøyaktig samme setning fra sin egen side møtes med applaus, mens fra motparten brukes for å sette spørsmålstegn ved motivet eller latterliggjøre og fremstilling av saken som naiv og blåøyd.

Denne debatt(u)kulturen er svært skadelig og rammer samfunnet vårt og det fører oss ikke videre. Vi ender opp med å bruke saken i vår “krig”, men kommer aldri til diskusjon om saken i seg selv. Da løser vi aldri noen problemer. Dersom vi greier å se nøytralt på sakene, uten å ta hensyn til hvilken side det kommer fra, så ville vi oppdage at det er stor grad av enighet mellom oss i mange saker. Gud forby om vi skulle gjøre noe så konstruktivt.

En ting er sikkert, vi tror at nesten alle vil være enige med oss, at vi debatterer saker og ting gang på gang, måneder og år, uten å komme fremover. Forutsetningen for å kunne diskutere en sak på en ordentlig måte er at samfunnsdebattantene er sitt ansvar bevisst. Vi er flinke til å kritisere og sette fokus på alle andre, men kikker sjeldent i speilet. Samfunnsdebattantene har selv et ansvar for å bevare en god debattkultur, og bidra til gjensidig respekt i debatten. Å holde fast i saken er helt essensiellt, om det virkelig er løsningen vi er ute etter og ikke bare vil bedrive sladder.

Sosiale medier har blitt en utrolig viktig arena for debatt. Hver eneste en av oss får nå redaktøransvar for sin egen vegg på Facebook, et ansvar som vi mildt talt kan si at ikke tas på alvor. Tilsynelatende mener noen at ekko-kamre er bra, og vil bare ha informasjon som bekrefter det de allerede vet. Her siterer vi Albert Einstein, “enhver idiot kan vite, poenget må være å forstå!” Nettopp her har de som ønsker å ta mål av seg til å være samfunnsdebattanter et ansvar for å bidra til økt forståelse.

Sist uke har vi to vært på en guttetur / fisketur. Naturlig nok holdt vi oss vekk fra Facebook og andre medier. Av og til ble fristelsen så stro at vi kikket vi innom likevel, for å se hva som skjer i verden. Det var spesielt en sak som vi bet oss merke i, og som nettopp understreker poenget vårt her. En person har seksuelt trakkasert flere unge jenter gjennom meldinger over lang tid. Det er en stygg sak, trakassering, tafsing, og det å utnytte sin stilling forekommer langt oftere enn vi ønsker å tro eller innrømme og skjer i alle miljøer.

Det i seg selv er en ukultur som må bekjempes. Vi må diskutere ukulturen, belyse hvordan det oppstår, dens virkemidler og hvordan det ødelegger tilliten i samfunnet osv. Ethvert fornuftig menneske, og ansvarlig samfunnsdebattant som engasjerer seg i kampen mot denne ukulturen vil og bør utvilsomt fordømme slik misbruk av makt og en slik ukultur. Samtidig som man bør støtte uforbeholdent støtte jentenes rett til å stå frem og gi problemet et ansikt.

Det spiller overhode ingen rolle at den som trakkaserte het Nils Rune Langeland eller om det hadde vært en av oss andre. Det vil ikke endre kjernen i saken. Det faktum at det er en professor som sender slike meldinger til studenter er uhørt og må fordømmes. Spørsmål knyttet til hans stilling ved universitetet er først og fremst en personalsak som universitetet må ta på alvor. Dersom en slik sak er anmeldt, vil den også bli gjenstand for etterforskning, en oppgave som politiet tar seg av. Selve handlingen, og et eventuelt mønster er imidlertid noe vi kan og må diskutere. Det vi opplever er dessverre at folk bruker dette for å angripe den andre siden. Som om alle som er eller har vært enige med Langeland i en annen sak er ansvarlige for hans handlinger eller selv bør mistenkes for å være rammet av den samme ukulturen. Endel av de som forsvarer Langeland gjør ikke det engang fordi de kjenner mannen eller enige med ham i noen sak, men fordi de misliker de som oppfattes som Langelands motstandere.

På nøyaktig samme måte, når noen fra motsatt side har gjort noe galt blir det et generelt angrep på alle fra samme side. Da går man til skyttergravene, og synsfeltet fra skyttergravene er relativt smalt. Det er nøyaktig her det går galt, og det er slik “men-folket” oppstår. Altså, det han gjorde var feil, men …. Et slikt men eksisterer ikke. Komma er ofte viktig, her bør det absolutt unngås. Fordømmelse må komme uten tillagte kommaer. Vi må også si at flere av jentene har opplevd angrep for å være pripne, eller andre hetsende angrep, vi vil på det sterkeste støtte disse jentenes rett til å si ifra uten å måtte oppleve sjikane!

Mens den ene professoren driver på med slik trakassering kom en annen ny professor og definerte hans handlinger som sosial kontroll. Dette er problem nr 2 med debattkulturen. Vi har tilsynelatende startet masseproduksjon av begrepsdefinisjoner som ikke har noe med den opprinnelige definisjonen å gjøre. Det er selvfølgelig slik at denne seksuelle trakasseringen overhode ikke har noe med sosial kontroll å gjøre i dette tilfellet. Hvis vi skal ha noe håp om å løse et problem må man greie å ha et felles utgangspunkt, eller felles definisjoner. Det er fullt mulig å fordømme trakasseringen på det sterkeste, uten å stemple den som noe den ikke er, nemlig sosial kontroll. Slik sosial kontroll er et problem vi må ta på alvor, men det gjør vi ikke med å dra den inn her. Men for enkelte blir det viktig å skape en slik kobling for å score et poeng for “sin side”. Det er høyst beklagelig at endel folk innenfor akademia som skal forholde seg til fag og definisjoner tar seg slike friheter og bidrar til forvirring og fortvilelse. Slike uttalelser og omdefineringer skader først og fremst tilliten til akademia, enten de omdefinerer “sosial kontroll” eller “etnisitet”.

Samfunnsdebattanter skal ta opp alle typer saker til debatt. Debatten skal ha takhøyde, men den skal ikke bli personlig og ikke misbrukes for å skape mistenkeliggjøring av andre eller tillegge dem meninger de ikke har. Debatten må ha en ærlighet og skal foregå med høflighet spesielt overfor de vi er uenig med. Vi må velge om vi vil være samfunnsdebatanter eller samfunnsduellanter, noe altfor mange driver på med.

“Mine meningsmotstandere er ikke mine fiender som skal knuses, men mine medborgere som ser verden med andre briller enn meg, med gode intensjoner om å skape et bedre samfunn, slik jeg også ønsker. Mine meningsmotstandere skal enten overtales, eller vi må bli enige om å forbli uenige”. Dette er en av de viktigste hjørnesteinene i et demokrati, og det er en viktig norsk verdi som vi alle må være tro mot og forsvare.

Blogglistenhits

toppliste for bloggere - ToppBlogg - Norsk Toppliste

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedinmail

Be the first to comment on "Debatt(u)kultur!"

Leave a comment

Your email address will not be published.


*